Smerte som ikke går bort del.1. Smerte «lagret» i hjernen.

Kronisk smerte er en kompleks tilstand som rammer mange mennesker og kan føre til langvarige helseproblemer. En nøkkel for å forstå kronisk smerte er å vite hvordan nervesystemet vårt reagerer på smerte. Det er tre hovedmekanismer som har stor innvirkning på behandling, smerteopplevelse og hvordan vi reagerer på den.
Nervesystemet ,,husker smerten,,.
Nervesystemet kan «huske» smerte, noe som kan gjøre smerten sterkere og langvarig. Dette skjer fordi nervesystemet har evnen til å endre seg basert på erfaringer.
Hvordan smerten «lagres» i hjernen
Nervesystemet vårt sender signaler mellom nerveceller, og hver gang signalene sendes, blir forbindelsene sterkere. Dette gjør at vi kan lære og gjøre ting lettere, som for eksempel å kjøre bil uten å måtte tenke på hver bevegelse.
Men når vi har kroniske smerter, skjer det noe lignende. Hvis smerten varer lenge, blir de «smertesignalet» sterkere og lettere å utløse, selv når det ikke er noen stor skade. Dette gjør at vi kan føle smerte mer intens og oftere, selv av små ting som normalt ikke ville gjort vondt.
Det andre ting er at når du opplever smerte, registrerer hjernen det som farlig for å unngå at det skjer igjen i fremtiden. For eksempel, hvis du ofte føler smerte mens du jobber ved datamaskinen eller bøyer deg fremover, kan hjernen lagre denne situasjonen som en trussel. Som et resultat, når du igjen befinner deg i en lignende situasjon, kan hjernen sende et smertesignal, selv om det ikke er noen fysisk skade der og da. Det er som om hjernen gir et «advarsel» basert på tidligere erfaringer, selv om smerten ikke er nødvendig lenger.
Denne prosessen, kalt langtidspotensiering (LTP), hjelper oss under normale forhold med å lære og automatisere det vi lærer, noe som gjør at vi kan gjøre alt vi kan i dag. Takket være dette trenger vi ikke å lære ting på nytt hver dag, men feil ,,lagring,, fører det ikke til negative effekter. Resultatet er at smerten ikke går bort, og den kan bli mer intens eller lettere utløst.
Gradvis eksponering for bevegelse og fysisk aktivitet som metode for smertelindring.
En av metodene for å håndtere dette er gradvis eksponering for bevegelse og fysisk aktivitet. Det viktigste er at det skjer uten irritasjon, på en så behagelig og trygg måte som mulig, slik at sinnet slutter å tolke det som en trussel. Hvis du opplever økende smerte hver gang, er det stor sannsynlighet for at effekten er motsatt – det kan forsterke lagringen av smerte i hjernen.
Målet med denne tilnærmingen er å «omprogrammere» hjernen og nervesystemet – derfor er det nødvendig at hjernen «føler» noe annet enn tidligere, for eksempel avspenning i en bevegelse som over lengre tid har vært forbundet med smerte, slik at den på nytt aksepterer stimuli som tidligere var forbundet med smerte.
Ved gradvis eksponering kan man begynne med små, kontrollerte bevegelser, kanskje kombinert med avspenningsteknikker eller pusteøvelser, for å hjelpe hjernen med å registrere at denne bevegelsen ikke nødvendigvis er farlig.