Kroppen i beredskap.
Ved langvarig smerte påvirkes ikke bare området som gjør vondt, men også flere systemer i kroppen som regulerer stress, energi og restitusjon. Når smerte varer over tid, kan kroppen gradvis komme i en tilstand av økt beredskap. Nervesystemet og hormonene fungerer da som om kroppen stadig er i en situasjon som krever oppmerksomhet og beskyttelse.
En viktig rolle spiller her det autonome nervesystemet som styrer mange av kroppens automatiske funksjoner, som puls, pust, fordøyelse og muskelspenning. Det består av to deler som normalt samarbeider og holder kroppen i balanse: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet er kroppens kamp-eller-flukt-system. Når dette systemet skrus på:
- pulsen øker
- pusten blir raskere og mer overfladisk
- musklene spenner seg
- kroppen frigjør stresshormoner som adrenalin og kortisol
- oppmerksomheten rettes mot mulige trusler
Dette er en nyttig reaksjon når vi virkelig trenger å reagere raskt, for eksempel i en farlig situasjon. Problemet ved kronisk smerte er at dette systemet kan bli stående på over tid. Kroppen oppfører seg som om den stadig må være klar til å håndtere fare.
Hva dette betyr for deg som sliter med langvariege plager?
Det betyr ofte at kroppen kan føles konstant anspent og sliten. Man kan oppleve stramme skuldre, kort og overfladisk pust, dårligere søvn og en følelse av uro eller stress, samt smerte som ikke gir seg. Når kroppen står lenge i denne beredskapstilstanden, kan selv vanlige aktiviteter – som arbeid, husarbeid eller lett fysisk aktivitet – føles mer krevende enn før. Nervesystemet er hele tiden mer følsomt og «på vakt», og derfor kan også smerten oppleves sterkere. Når kroppen derimot står lenge i den modus, kan kroppens naturlige helings- og restitusjonsprosesser bli vanskeligere.
Den andre delen er det parasympatiske nervesystemet, som fungerer som kroppens hvile- og reparasjonssystem. Når dette systemet er aktivt:
- pulsen roer seg
- pusten blir dypere og roligere
- musklene slapper mer av
- fordøyelsen fungerer bedre
- kroppen får bedre mulighet til å reparere og restituere
Dette systemet kan bidra til å opprettholde balanse og/eller hjelpe med å gjenopprette den.
Ved langvarige plager kan dette bidra til at kroppen får bedre forutsetninger for å roe seg ned og hente seg inn igjen. Noen kan oppleve at det blir lettere å slappe av, at pusten blir roligere og at kroppen føles mindre anspent. Dette kan også henge sammen med bedre søvn, økt velvære og mer energi.
Når smerter varer over tid, kan balansen mellom disse systemene bli forstyrret, og kroppen kan bli værende i en vedvarende beredskapstilstand. Derfor er en viktig del av behandling og mestring å støtte kroppens evne til å regulere nervesystemet, blant annet ved å aktivere hvile- og reparasjonssystemet.
Kilde
McCorry, L. K. (2007) Physiology of the autonomic nervous system. American Journal of Pharmaceutical Education, 71(4), 78.