Når kroppen står i beredskap – stressystemer ved langvarig smerte
Ved langvarig smerte påvirkes ikke bare området som gjør vondt, men også flere systemer i kroppen som regulerer stress, energi og restitusjon. Når smerte varer over tid, kan kroppen gradvis komme i en tilstand av økt beredskap. Nervesystemet og hormonene fungerer da som om kroppen stadig er i en situasjon som krever oppmerksomhet og beskyttelse.
En viktig rolle spiller her det autonome nervesystemet som styrer mange av kroppens automatiske funksjoner, som puls, pust, fordøyelse og muskelspenning. Det består av to deler som normalt samarbeider og holder kroppen i balanse: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet er kroppens kamp-eller-flukt-system. Når dette systemet skrus på:
- pulsen øker
- pusten blir raskere og mer overfladisk
- musklene spenner seg
- kroppen frigjør stresshormoner som adrenalin og kortisol
- oppmerksomheten rettes mot mulige trusler
Dette er en nyttig reaksjon når vi virkelig trenger å reagere raskt, for eksempel i en farlig situasjon. Problemet ved kronisk smerte er at dette systemet kan bli stående på over tid. Kroppen oppfører seg som om den stadig må være klar til å håndtere fare.
Hva dette betyr for deg som sliter med langvariege plager?
Det betyr ofte at kroppen kan føles konstant anspent og sliten. Man kan oppleve stramme skuldre, kort og overfladisk pust, dårligere søvn og en følelse av uro eller stress, samt smerte som ikke gir seg. Når kroppen står lenge i denne beredskapstilstanden, kan selv vanlige aktiviteter – som arbeid, husarbeid eller lett fysisk aktivitet – føles mer krevende enn før. Nervesystemet er hele tiden mer følsomt og «på vakt», og derfor kan også smerten oppleves sterkere. Når kroppen derimot står lenge i den modus, kan kroppens naturlige helings- og restitusjonsprosesser bli vanskeligere.
Den andre delen er det parasympatiske nervesystemet, som fungerer som kroppens hvile- og reparasjonssystem. Når dette systemet er aktivt:
- pulsen roer seg
- pusten blir dypere og roligere
- musklene slapper mer av
- fordøyelsen fungerer bedre
- kroppen får bedre mulighet til å reparere og restituere
Dette systemet hjelper kroppen tilbake til balanse etter stress.
Det betyr at kroppen får mulighet til å roe seg ned og hente seg inn igjen. Man kan oppleve at det blir lettere å slappe av, pusten blir roligere og kroppen mindre anspent. Mange merker også bedre søvn, mer energi og en større følelse av ro. Kroppen får også bedre forutsetninger for å regenerere og hele seg.
Ved langvarig smerte kan balansen mellom disse to systemene bli forstyrret. Kroppen kan bli værende for lenge i «beredskapsmodus». Derfor handler mye av behandling og mestring av kronisk smerte om å hjelpe kroppen til oftere å aktivere hvile- og reparasjonssystemet, slik at nervesystemet kan roe seg og kroppen gradvis komme tilbake i bedre balanse.
Kilde
McCorry, L. K. (2007) Physiology of the autonomic nervous system. American Journal of Pharmaceutical Education, 71(4), 78.
National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS)